UU-krav til bank og finans: dette gjelder allerede i dag

«Vi er en regulert bransje, det er vel andre krav som gjelder oss.» Det hører vi fra banker og finansforetak oftere enn du skulle tro. Men UU-forskriften skiller ikke mellom bransjer. Den skiller mellom offentlig og privat sektor, og ser ellers bare på om nettstedet er rettet mot allmennheten.

En nettbank er nettopp det. Kundene logger inn, sjekker saldo, søker om lån og betaler regninger — helt uavhengig av at virksomheten bak også er underlagt Finanstilsynets regelverk på andre områder. De to regelverkene lever side om side.

Her er hva som faktisk gjelder nettbanken og finansforetakets nettsted i dag, hvor feilene typisk oppstår, og hva European Accessibility Act legger til når banktjenester blir en egen kategori i norsk rett.

Bank og finans er omfattet allerede i dag

UU-forskriften har vært gjeldende norsk lov siden 2013. Vi har gått gjennom hele regelverket i vår artikkel om UU-forskriften, men kortversjonen for finansbransjen er denne: banker, forsikringsselskaper, kredittforetak og andre finansforetak er private virksomheter med nettsteder og apper rettet mot kunder utenfor virksomheten. Det er nøyaktig den definisjonen UUTilsynet bruker for hvem som omfattes.

Det er samme situasjon som gjelder for nettbutikker: mange antar at regelverket bare rammer det offentlige, mens private virksomheter med kundevendte digitale tjenester har vært omfattet i over ti år.

Hva kreves helt konkret

Private virksomheter skal oppfylle 35 suksesskriterier fra WCAG 2.0 på nivå A og AA. Det er noe færre krav enn offentlig sektor følger, men grunnlaget er det samme som WCAG 2.1 AA-sjekklisten dekker: kontrast mellom tekst og bakgrunn, full tastaturnavigasjon, alternativ tekst på bilder, og skjemaer som gir en tydelig feilmelding når noe fylles ut feil.

For en nettbank er dette ikke en teoretisk øvelse. Innlogging, søknad om lån og betaling av regninger er skjemaflyter der en bruker som ikke kommer gjennom med tastatur eller skjermleser, rett og slett ikke får utført banktjenesten sin.

Én forskjell fra offentlig sektor er verdt å nevne: banker og finansforetak har ingen plikt til å publisere en tilgjengelighetserklæring. Den plikten gjelder bare offentlig sektor. Kravene til selve nettstedet gjelder likevel fullt ut.

Feilene som går igjen i nettbank og søknadsskjema

Noen avvik dukker oftere opp i finansbransjen enn andre steder, fordi tjenestene i seg selv er mer sammensatt enn en vanlig informasjonsside:

• Innlogging som krever mus — identifiseringssteget lar seg ikke fullføre med bare tastatur, eller fokus forsvinner underveis i flyten.
• Flertrinns søknadsskjema uten fremdrift — en lånesøknad med flere steg der brukeren ikke får vite hvor langt hen har kommet, eller hvorfor et felt feiler.
• Kontoutskrifter og tabeller med lav kontrast — grå tall på lys bakgrunn som ser ryddig ut visuelt, men faller under minstekravet på 4,5:1.
• PDF-vilkår og låneavtaler uten struktur — skannet eller ikke-taggede dokumenter som en skjermleser ikke kan lese opp i riktig rekkefølge.
• Kundeservice-chat uten tastaturstøtte — et chatvindu som bare lar seg åpne og betjene med mus.

Vil du gjennomgå bildebruken spesifikt, for eksempel ikoner i nettbanken? Se vår gjennomgang av alt-tekst-kravet.

Det European Accessibility Act legger til for banktjenester

European Accessibility Act trådte i kraft i EU 28. juni 2025, men er foreløpig ikke innlemmet i norsk rett. Direktivet lister banktjenester — nettbank, betalingstjenester og annen forbrukerrettet finansvirksomhet — som en av seks navngitte kategorier, på lik linje med e-handel og e-bøker.

Det er en litt annen stilling enn nettbutikker har. E-handel er også en egen kategori, men banktjenester er nevnt eksplisitt fordi finansbransjen har egne kjennetegn: sterk kundeautentisering, bindende avtaler og kommunikasjon som ofte må dokumenteres. Kravene ventes derfor å dekke hele kundereisen — innlogging, søknad og kundekommunikasjon — ikke bare de statiske informasjonssidene.

Det tekniske nivået ventes å ligge nærmere WCAG 2.1 AA enn dagens WCAG 2.0-krav for privat sektor. Mikrovirksomhetsunntaket i direktivet — under 10 ansatte og under 2 millioner euro i årsomsetning eller balansesum — er i praksis lite relevant for de fleste banker og finansforetak, som normalt ligger godt over den terskelen.

Nøyaktig hvordan de norske reglene for banktjenester blir utformet, er ikke avklart før direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk lov. Følg med på UUTilsynets status på gjennomføringen før du legger en tidsplan.

Fem steg for å komme i gang

1. Kjør en automatisk tilgjengelighetstest av innloggingssiden, kontooversikten og et søknadsskjema. Disse testes ofte sjeldnere enn den offentlige forsiden.
2. Logg inn og naviger hele nettbanken med bare tastatur. Kom du gjennom innlogging, saldosjekk og en betaling uten mus?
3. Fyll ut en lånesøknad eller kredittsøknad med vilje-feil underveis. Får du en tydelig tekstlig feilmelding, eller bare en rød ramme?
4. Sjekk om standardvilkår, låneavtaler og prislister som ligger som PDF, er strukturert med overskrifter og lesbar tekst — ikke skannede bilder av dokumentet.
5. Følg med på UUTilsynets side om European Accessibility Act, slik at forberedelsene til banktjeneste-kategorien starter før den blir norsk lov, ikke etter.

Videre lesning

• UU-forskriften: krav, tilsyn og bøter for nettsteder — pillar-artikkelen som dekker hele regelverket, inkludert forskjellen mellom offentlig og privat sektor.
• European Accessibility Act er her – men ikke i Norge ennå — hva direktivet krever, og hvorfor det ikke er norsk lov ennå.
• UU-krav til nettbutikker: dette gjelder allerede i dag — samme sektorvinkling for e-handel.
• UUTilsynets gjennomgang av forskriften — myndighetens egen forklaring av hvem som er omfattet.