UU-krav for kommuner: hver digital tjeneste trenger egen erklæring

Spør du en kommunal IKT-ansvarlig om kommunen har en tilgjengelighetserklæring, får du som regel ja til svar. Spør du hvor mange erklæringer kommunen egentlig trenger, blir svaret mer usikkert.

Det er ikke uten grunn. En kommune er sjelden bare ett nettsted. Hovedsiden, søknadsportalen for byggesak og barnehageopptak, politiske sakspapirer og kanskje egne nettsider for skoler eller kommunale foretak er hver for seg digitale tjenester i UU-forskriftens forstand.

Kommunen er fullt omfattet av UU-forskriften

UU-forskriften stiller strengere krav til offentlig sektor enn til private virksomheter. Kommunen skal følge alle suksesskriterier i WCAG 2.1 nivå A og AA — 48 av 78 krav totalt, mot 35 for privat sektor. I tillegg er tilgjengelighetserklæring obligatorisk, en plikt private virksomheter ikke har.

Vi går gjennom hele regelverket, inkludert forskjellen mellom offentlig og privat sektor, i vår pillar-artikkel om UU-forskriften. Det som er spesielt for en kommune, er ikke kravnivået. Det er antallet tjenester kravet gjelder for.

Én kommune, mange tjenester — og flere erklæringer

En tilgjengelighetserklæring skal publiseres for hvert nettsted og hver app virksomheten eier eller bruker for å gi innbyggerne informasjon eller tjenester. Kravet er knyttet til den enkelte digitale tjenesten, ikke til virksomheten som helhet.

For en liten organisasjon med ett nettsted er dette rett frem: én tjeneste, én erklæring. En kommune har som regel flere separate tjenester i drift samtidig. Hovednettstedet er én. En egen søknadsportal for byggesak eller barnehageopptak er ofte en annen, gjerne levert av en ekstern leverandør på en egen plattform. Kommunale foretak, og i noen tilfeller skoler eller barnehager med egne nettsider, kan utgjøre flere til.

Det er lett å anta at én erklæring for hovednettstedet dekker hele kommunen. Det er nettopp den antagelsen som skaper hull. UUTilsynets egne svar på ofte stilte spørsmål er stedet å sjekke nøyaktig hvordan kravet gjelder for den enkelte løsningen din.

Feilene som går igjen i kommunale tjenester

Noen avvik er mer typiske for kommunale nettsteder enn andre, fordi innholdet og arbeidsformen skiller seg fra en vanlig bedriftsnettside:

• Sakspapirer publisert som skannet PDF — møteinnkallinger og saksdokumenter uten strukturert tekst, som en skjermleser ikke kan lese opp.
• Søknadsskjemaer uten tydelige feilmeldinger — barnehageopptak eller byggesøknad som avviser et felt uten å forklare hvorfor.
• Kart- og geodataløsninger uten tekstalternativ — reguleringskart og arealoversikt der informasjonen bare finnes visuelt.
• Manglende eller utdatert erklæring for enkelttjenester — hovednettstedet har erklæring, men søknadsportalen eller det kommunale foretakets nettside har det ikke.

Vil du se hvordan de vanligste feilene ser ut i praksis? Vår WCAG 2.1 AA-sjekkliste går gjennom alle 50 suksesskriteriene med typiske avvik for hvert av dem.

Dagbøter er reelt også for kommuner

UUTilsynet kan gi pålegg om retting når en tilgjengelighetserklæring mangler eller er utdatert. Rettes det ikke innen fristen, kan tilsynet vedta dagbøter, med en standardsats på 5 000 kroner per dag. UUTilsynet har de siste årene aktivt kontrollert virksomheter som mangler erklæring, og en kommune med flere digitale tjenester har tilsvarende flere steder det kan svikte.

Vi har gått gjennom en konkret dagbot-sak mot en norsk kommune i pillar-artikkelen om UU-forskriften. Poenget der gjelder like mye her: de fleste saker løses uten at bøter faktisk betales, men varselet og fristen er formelle og forpliktende.

Fem steg for å få oversikt

1. Lag en fullstendig liste over alle nettsteder og apper kommunen eier eller drifter, ikke bare hovednettstedet.
2. Sjekk om hver av dem har en egen, oppdatert tilgjengelighetserklæring, og noter hvem som eier oppfølgingen av hver enkelt.
3. Kjør en automatisk tilgjengelighetstest av de tjenestene flest innbyggere bruker aktivt, som søknadsportaler og skjemaløsninger.
4. Gå gjennom hvordan sakspapirer og møtedokumenter publiseres, og om de finnes som strukturert tekst i tillegg til eventuell PDF.
5. Prioriter retting der konsekvensen for innbyggeren er størst, fremfor å rette i den rekkefølgen avvikene ble oppdaget.

Videre lesning

• UU-forskriften: krav, tilsyn og bøter for nettsteder — pillar-artikkelen som dekker hele regelverket.
• Tilgjengelighetserklæring: slik fyller du ut Digdirs 48 krav uten å bomme — hvordan du fyller ut selve erklæringen riktig.
• UUTilsynets ofte stilte spørsmål om tilgjengelighetserklæringen — myndighetens egen forklaring av når flere erklæringer trengs.