UU-krav for lag og foreninger: frivillige er også omfattet
Regelverket for universell utforming skiller ikke mellom bedrifter og frivillige. Har laget eller foreningen en nettside rettet mot allmennheten, gjelder kravene, selv om den drives på dugnad.
Mange lag og foreninger tror at universell utforming er noe for kommuner og store selskaper. Det er en forståelig antagelse. Nettsiden drives ofte av en frivillig på kveldstid, og budsjettet er lite.
Regelverket gjør likevel ikke det skillet. Idrettslaget, korpset, velforeningen og den landsdekkende interesseorganisasjonen er omfattet på samme måte som en nettbutikk. Denne artikkelen går gjennom hva det betyr i praksis.
Lag og organisasjoner er nevnt uttrykkelig
Plikten til universell utforming av IKT står i likestillings- og diskrimineringsloven. Loven gjelder både offentlige og private virksomheter. De tekniske kravene står i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, som de fleste kaller UU-forskriften.
UUTilsynet er tydelig på at dette også gjelder frivillig sektor. På sin side om regelverk og krav skriver tilsynet at både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner må følge reglene.
Det avgjørende er hvem løsningen er laget for. Er nettsiden eller appen rettet mot allmennheten, er den omfattet. Det gjelder medlemmer, foreldre, publikum og alle andre som skal finne informasjon, melde seg på eller betale. Vi har gått gjennom virkeområdet mer i detalj i vår artikkel om UU-forskriften.
Hvilke krav gjelder for en forening?
Frivillige organisasjoner er normalt privat sektor. Da gjelder 35 suksesskriterier fra WCAG 2.0 på nivå A og AA. Det er færre krav enn offentlig sektor har, men grunnlaget er det samme.
Kravene handler om at alle skal kunne bruke nettsiden. Teksten må ha god nok kontrast. Bilder som formidler noe, må ha alternativ tekst. Alt må kunne brukes med tastatur. Skjemaer må ha tydelige ledetekster og forståelige feilmeldinger.
Private virksomheter har ikke plikt til å publisere en tilgjengelighetserklæring. Det gjelder også lag og foreninger. Men kravene til selve nettsiden gjelder fullt ut, med eller uten erklæring.
Noen store organisasjoner er tett knyttet til det offentlige, gjennom eierskap eller finansiering. Hører organisasjonen din til her, kan den i noen tilfeller regnes som offentlig sektor, med strengere krav og plikt til erklæring. Vi gjetter ikke på hvor grensen går for en konkret organisasjon. Er du i tvil, bør du avklare det direkte med UUTilsynet.
Ansvaret ligger hos styret, ikke hos dugnadsgjengen
I mange foreninger er nettsiden ett menneskes prosjekt. Når den personen slutter, blir det ofte stående en gammel løsning ingen egentlig eier.
Plikten ligger hos virksomheten, og det er ledelsen som må sørge for at reglene følges. I et lag eller en forening er det i praksis styret. Det er derfor et styreansvar å vite hvilke digitale løsninger organisasjonen har, og om de er universelt utformet.
Det samme gjelder innkjøpte løsninger. Mange lag bruker eksterne systemer for påmelding, medlemsregister, kontingent og billettsalg. Organisasjonen tilbyr fortsatt tjenesten til sine medlemmer. Spør derfor leverandøren hvordan løsningen oppfyller kravene, i stedet for å anta at ansvaret ligger et annet sted.
Er det et unntak for små organisasjoner?
Loven gjør unntak når universell utforming vil være en uforholdsmessig byrde. I vurderingen ser man blant annet på hvor mye tiltaket betyr for brukerne, hva det koster, og hvor store ressurser virksomheten har.
Dette er ikke et generelt fritak for små organisasjoner. Det er en konkret vurdering av det enkelte tiltaket. Og de fleste grunnkravene koster lite. Riktig kontrast, alt-tekst og skjemaer med ledetekster er stort sett et spørsmål om å gjøre det riktig fra start.
Er laget i ferd med å bytte nettside, er det det billigste tidspunktet å få dette på plass. Still krav til universell utforming når dere velger mal eller leverandør.
Feil som går igjen på foreningsnettsider
Noen avvik er særlig vanlige når nettsiden er bygget og oppdatert av frivillige over flere år:
- Bilder fra arrangementer uten alternativ tekst
- Plakater og terminlister lagt ut som bilde i stedet for tekst
- Påmeldingsskjema uten ledetekster eller feilmeldinger
- Lys tekst på bakgrunnsbilder med for svak kontrast
- Innkallinger og årsmøtepapirer som skannet PDF
- Menyer som bare fungerer med mus
Bildene er ofte det enkleste stedet å starte. Vår veiledning om alt-tekst viser hvordan du skiller pyntebilder fra bilder som faktisk formidler noe. Vil du gå gjennom alle kravene, dekker WCAG-sjekklisten vår hvert suksesskriterium med typiske feil.
Fem steg for styret
- Lag en oversikt over alle digitale løsninger laget bruker: nettside, påmelding, medlemssystem og betaling.
- Avklar hvem i styret som har ansvaret for oppfølgingen.
- Kjør en gratis tilgjengelighetstest av nettsiden og noter de største avvikene.
- Be leverandørene av innkjøpte løsninger om dokumentasjon på universell utforming.
- Lag en enkel rutine for de frivillige som legger ut innhold, med alt-tekst på bilder og tekst i stedet for bilder av tekst.