UUTilsynet sjekket 19 helsetjenester: ingen oppfylte kravene

24. september la UUTilsynet fram rapporten «Er digitale helsetenester tilgjengelege for alle?». Den oppsummerer et sektortilsyn fra 2025 og 2026. Tilsynet kontrollerte 19 apper, nettsteder og dokumenter i helsesektoren.

Ingen av dem oppfylte alle kravene. Det er overskriften. Det mer nyttige funnet er hvilke krav som ble brutt. De er grunnleggende, og de fleste er enkle å rette. Samme feil finner vi på nettsteder i alle bransjer.

Hovedfunnene i tall

Tilsynet testet 3 565 enkeltelementer og fant 1 080 brudd. Snittet for samsvar var 67 av 100. Scorene spente fra rundt 50 til over 80. Alle 19 løsninger brøt kravene i UU-forskriften.

Snittscoren varierte med typen løsning:

• Nettsteder: 73
• Apper: 61
• Dokumenter: 41

Dokumentene kom dårligst ut. Rapporten peker også på en tendens: store offentlige nettsteder scoret høyere enn private tjenester og apper. Dette er altså ikke bare et problem for det offentlige.

Tilsynet er ikke den eneste kilden i rapporten. Den bygger også på en innbyggerundersøkelse og telefonintervjuer utført av Verian, og undersøkelsen er finansiert av Bufdir.

Kravene som oftest ble brutt

Flest brudd gjaldt navigasjon, med 265 i alt. Hele 241 av dem var brudd på WCAG 4.1.2 Navn, rolle, verdi. Kravet handler om at knapper, lenker, menyer og skjemafelt skal ha et navn og en rolle som hjelpemidler kan lese. En knapp som bare er et ikon, uten tekst i koden, er et typisk eksempel. Skjermleseren sier da bare «knapp».

Lavest score hadde tre krav:

• Sidetitler (score 30)
• Identifikasjon av feil (score 58)
• Instruksjoner (score 64)

Sidetitler er kanskje det enkleste kravet i hele WCAG. Hver side skal ha en tittel som forteller hva siden handler om. Likevel var det her scoren var lavest. En vanlig feil er at alle visninger i en app eller innlogget tjeneste får samme tittel.

Identifikasjon av feil og instruksjoner handler om skjemaer. Brukeren skal forstå hva som skal fylles inn, og få beskjed i tekst når noe er feil. I en helsetjeneste er det skjemaer overalt: timebestilling, meldinger til fastlegen, egenerklæringer.

Alle kravene er beskrevet med typiske feil i vår WCAG 2.1 AA-sjekkliste.

Erklæringen stemte ofte ikke med virkeligheten

Rapporten sammenligner det virksomhetene selv oppga i tilgjengelighetserklæringen med det tilsynet fant. Bare tre løsninger scoret bedre i tilsynet enn i sin egen erklæring. Seks lå mer enn 20 prosentpoeng lavere. Størst avvik hadde MyDignio med 44 prosentpoeng og Helseklage med 40.

Rapporten tar selv et forbehold. Både erklæringen og tilsynet bygger på utvalg av sider, og metoden kan være ulik. Spriket sier likevel noe viktig. En erklæring som ble fylt ut én gang og aldri oppdatert, sier lite om hvordan løsningen fungerer i dag.

Erklæringen er virksomhetens egen påstand om status. Den bør bygge på faktisk testing, og oppdateres når løsningen endres. Hvordan du fyller den ut riktig, går vi gjennom i guiden til tilgjengelighetserklæringen.

Fra pålegg til dagbot

Etter tilsynet fikk virksomhetene pålegg om å rette feilene, vanligvis med åtte ukers frist. 58 prosent rettet innen fristen.

For de resterende åtte ble det fattet vedtak om tvangsmulkt, altså dagbøter. Da gjensto ti virkedager før mulkten begynte å løpe. I ett av tilsynene ble mulkten faktisk iverksatt.

Det gjaldt HelsaMi fra Helseplattformen AS, som har om lag 425 000 brukere i Midt-Norge. Dagboten var 50 000 kroner og løp fra 20. desember 2025. Den ble avsluttet etter to dager, da de siste feilene var rettet.

Mønsteret er det samme som i andre saker. De fleste retter før boten løper. Men fristene er reelle, og satsen kan være langt høyere enn standardsatsen på 5 000 kroner per dag for manglende erklæring. Hele tilsynsprosessen er beskrevet i artikkelen om UU-forskriften.

Barrierene har konsekvenser for folk

Innbyggerundersøkelsen viser at nær ni av ti har brukt digitale helsetjenester det siste året. 18 prosent har møtt minst én barriere. Ifølge UUTilsynets pressemelding svarer det til om lag 750 000 personer.

Blant dem som møtte barrierer, fullførte 19 prosent ikke oppgaven. 27 prosent opplevde at helsehjelpen eller kontakten med helsepersonell ble forsinket. 21 prosent mistet tillit til tjenestene. Merk at disse tallene gjelder dem som møtte barrierer, ikke hele befolkningen.

UUTilsynet avslutter med fire råd til sektoren. Ett av dem er å sikre reelle ikke-digitale alternativer, som brev, telefon og oppmøte. De andre handler om å gjøre universell utforming til en del av den strategiske styringen, styrke arbeidet hos tjenestetilbydere og leverandører, og gjøre den digitale infrastrukturen universelt utformet av hensyn til beredskapen.

Dette kan du lære av rapporten

Du trenger ikke drive en helsetjeneste for å ha nytte av funnene. Kravene som ble testet, gjelder alle nettsteder og apper som er omfattet av UU-forskriften. Her er fem ting du kan sjekke selv:

1. Har hver side og hver visning en unik, beskrivende tittel?
2. Har alle knapper og ikoner et navn som en skjermleser kan lese opp?
3. Forteller skjemaene i tekst hva som skal fylles inn, og hva som er feil?
4. Er PDF-ene du publiserer strukturerte, med overskrifter og ekte tekst?
5. Stemmer tilgjengelighetserklæringen med en test du har gjort nylig?

De tre første punktene fanger en automatisk test godt. Vi viser hvordan du gjør det i guiden til gratis tilgjengelighetstest. Hele rapporten kan du lese som PDF hos UUTilsynet.