Gyldig samtykkebanner: eksempler og en enkel mal

Søker du «samtykkebanner mal», får du treff fra utenlandske leverandører av samtykkeverktøy og generiske GDPR-guider. Ingen av dem er skrevet for norske regler spesifikt. Denne artikkelen viser konkret hvordan et gyldig banner er bygget opp, hvilke mønstre som fortsatt gjør et banner ugyldig, og en tekstmal du kan justere til din egen liste over cookies.

Kravet banneret må oppfylle

Datatilsynet publiserte i 2025 en oppdatert veiledning om samtykke til cookies og sporingsteknologi, med konkrete anbefalinger for hva virksomheter bør gjøre — og hva de bør unngå. Kjernen er den samme uansett hvor detaljert du leser: samtykket skal være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig.

Artikkelen om spesifikt samtykke til cookies går gjennom disse fem kravene i detalj. Her bruker vi dem som utgangspunkt for hvordan banneret faktisk bør se ut.

Slik er et gyldig banner bygget opp

Et gyldig banner har to lag. Det første laget er det brukeren ser med en gang siden åpnes:

• Avvis alle — beholder kun strengt nødvendige cookies.
• Tilpass — åpner det andre laget med kategorivalg.
• Godta alle — samtykker til alle kategoriene.

Alle tre skal ha samme størrelse, samme kontrast og samme plassering. Ingen av dem skal kreve flere klikk enn de andre.

Det andre laget viser hver kategori for seg — typisk statistikk, markedsføring og eventuelt personalisering — med en egen bryter per kategori. Alle brytere skal stå av som standard. Nødvendige cookies kan vises til informasjon, men skal ikke ha en bryter brukeren kan slå av, fordi de ikke krever samtykke i utgangspunktet.

Ingen sporingsskript — Google Analytics, Meta Pixel eller liknende — skal lastes før brukeren har klikket et av valgene. Det er den vanligste tekniske feilen: banneret ser riktig ut, men koden bak laster sporerne med en gang siden åpnes, uavhengig av hva brukeren senere velger.

Tre mønstre som fortsatt gjør banneret ugyldig

Disse tre går igjen på norske nettsteder, og er nettopp det Datatilsynet ser etter i et tilsyn:

• Cookie-vegg. Banneret blokkerer resten av siden til brukeren har godtatt. En slik dominant samtykkevegg regnes som at samtykket ikke er frivillig, fordi brukeren i praksis ikke har noe reelt valg.
• Asymmetriske knapper. «Godta alle» er en stor, fargerik knapp. «Avvis alle» er en grå tekstlenke, eller finnes bare inne i Tilpass-visningen. Da er ikke valget likeverdig.
• Forhåndsavkryssede kategorier. Statistikk og markedsføring står som «på» når Tilpass-visningen åpnes, i stedet for av. Brukeren må aktivt slå dem av selv for å si nei — det er motsatt av hvordan et samtykke skal fungere.

Er du usikker på om ditt eget banner har noen av disse trekkene, går pillar-artikkelen om samtykke til cookies i Norge gjennom hvordan tilsyn og bøter faktisk har fulgt slike funn i praksis.

En tekstmal du kan bygge videre på

Malen under er et utgangspunkt, ikke en ferdig løsning. Du må tilpasse formålene til de faktiske cookiene nettstedet ditt setter.

Første lag, synlig med en gang:

«Vi bruker informasjonskapsler for å få nettstedet til å fungere, måle bruk og vise relevant innhold. Du velger selv hvilke kategorier du samtykker til.»
[Avvis alle] [Tilpass] [Godta alle]

Andre lag, etter klikk på «Tilpass»:

Nødvendige — alltid på. Kreves for at siden skal fungere.
Statistikk — av. Brukes til å måle trafikk og bruksmønster.
Markedsføring — av. Brukes til annonser tilpasset dine interesser.
[Avbryt] [Lagre valg]

Legg til en lenke i bunnteksten — «Cookies» eller «Endre samtykke» — som åpner banneret på nytt. Uten den har brukeren ingen måte å trekke tilbake samtykket, og det gjør hele banneret ugyldig uansett hvor bra resten er utformet.

Skal du bygge banneret selv eller bruke et verktøy?

Å bygge og vedlikeholde et samtykkebanner fra bunnen krever at du selv holder styr på hvilke skript som må vente på samtykke, og hvordan valgene faktisk styrer hva som lastes. De fleste norske nettsteder løser dette med et samtykkeverktøy (CMP) i stedet for å kode det selv. Sammenligningen av Cookiebot, Complianz og CookieYes går gjennom de vanligste alternativene og hva de faktisk løser for deg.

Videre lesning

• Spesifikt samtykke til cookies — hva Datatilsynet faktisk krever — de fem kravene til gyldig samtykke, gjennomgått i detalj.
• Ekomloven § 2-7b er opphevet: dette gjelder for cookies nå — lovgrunnlaget bak kravet, og hvorfor implisitt samtykke ikke holder lenger.
• Datatilsynets veiledning om cookies og sporingsteknologi — myndighetens egen gjennomgang, med eksempler på lovlig og ulovlig praksis.
• Vordrs cookie-erklæring — slik vi selv har løst det, generert fra en automatisk skanning.